Odd Børretzen/Lars Martin Myhre
Trubaduren - 125 lune viser
Odd Børretzen og Lars Martin Myhre er bokaktuelle. Visesamlingen "Trubaduren - 125 Lune viser" er fjerde bok i "Trubadur"-serien - en suksess fra Blåmann Musikkforlag. Boken inneholder et stort musikalsk spenn - fra Bellman til Vamp. Og åtte av de beste Børretzen/Myhre-visene. Nok om det. Her er Børretzen, himself:
"Jeg vil si det som det er: Jeg har aldri hatt noe godt forhold til arbeid. Eller til å "jobbe", som det når heter. Det jeg har likt best er nok å rusle langsomt gjennom Livet, som en langsom høstvise med god tid, eventuelt sitte helt stille og se langsomt i veggen. Og liknende stillferdig virksomhet.
Men, til tross for min medfødte, naturlige motvilje, har jeg, naturligvis, som de fleste, i løpet av et ganske langt liv, utført hundrevis av betalte og ubetalte jobber.
Noen jobber har vært kjedelige og ganske ubehagelige. Gjort utelukkende av økonomiske grunner. Noen er gjort av lyst. Og noen jobber er gjort på grunn av en blanding av disse grunner. Nå, i etterkant, ser jeg at jobben som medredaktør av denne samlingen viser, er en av de morsommere og absolutt den mest behagelige jeg har kjempet meg gjennom. Jobben har, stort sett, bestått i at jeg har sittet i en stol, delvis med lukkede øyne og lyttet på sanger som har ligget gjemt på et mystisk sted i mitt indre. Jeg er blitt forbauset over hvor mange sånne som lå inni der.
Jeg har egentlig ingen klare formeninger om hva som gjør en vise til en god vise. Bare uklare formeninger. Om hvorfor akkurat den nådde til hjertet. Hvor akkurat den gjorde inntrykk. På akkurat meg. Det kan, naturligvis, komme av at det er en vakker vise, med en poetisk og/eller vakker tekst og en god melodi. Men det kan også komme av hvem som sang den første gang jeg hørte den. Eller hvilken sinnsstemning jeg var i, første gang jeg hørte den. Om det var sol og sommer og om min var tilværelse var solfylt og sorgløs, eller om det var mye dritt akkurat da.
Det jeg har valgt av viser til denne samlingen er ikke valgt ut fra objektive vurderinger. Men fra meget subjektive.
Som sagt: En meget behagelig jobb.
Jeg behøvde ikke engang sitte i en stol.
Deler av jobben ble utført i en båt på fjorden mens vennlige skyer seilte langsomt over Himmelen.
Der kunne jeg sitte og høre, uten bruk av batterier, på sanger som ligger lagret, på mystisk vis, et sted i mitt indre.
Sitte og høre på lydløse viser og drømme.
Det er, naturligvis, det som heter en "drømmejobb". Det er ikke så mange sånne som dukker opp.(...)"
Lars Martin har sørget for ei imponerende musikalsk reise i det vi vel må kalle et sterkt utvidet visebegrep (Fra Cole Porter til Radka Toneff). Her er hans ståsted: "Jeg hater Elvis! - det vil si: jeg hater ikke Elvis (...) Sørlandsvisene er sikkert kjempefine siden Odd er så glad i dem (...) Det er ganske gøy å plukke ut sine favoritter fra øverste hylle (at noen av våre egne ting er med har forlaget skylda for). Problemet har selvfølgelig vært at det er så mye strålende det ikke har vært plass til..."